Norsk vitenskap i støpeskjeen: Gerhard Schønings vitenskapelige aktivitet i Norge under opplysningstida

I 2022 var det 300 år siden den norske historikeren Gerhard Schøning (1722-1780) ble født. Gerhard Schøning satte Norge på kartet under opplysningstida og spilte en avgjørende rolle for etableringen av et vitenskapelig miljø i Trondheim. I Norge fantes det ikke noe slikt vitenskapelig miljø eller offentlige bibliotek og kildesamlinger før Schøning, sammen med biskop Johan Ernst Gunnerus (1718-1773) og historikeren Peter Frederik Suhm (1728-1798) etablerte Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) i 1760. Sentralt for aktiviteten til DKNVS var utgivelsen av Skrifter fra 1761. Skrifter er Norges eldste fortsatt eksisterende vitenskapelige skriftserie. Etter grunnleggernes død på slutten av 1700-tallet var det særlig det omfattende biblioteket med kildesamlinger som fikk stor betydning. I denne boka undersøker forfatterne Schønings vitenskapelige aktivitet i Norge under opplysningstida. Forfatterne følger ham fra hans nordnorske bakgrunn og skolegang, via universitetsstudier og utgivelser av betydelige historieverker, til grunnleggelsen av DKNVS og innsamling av kilder til sitt norske prosjekt som historiker. Det meste av Schønings vitenskapelige arbeid, bibliotek og kildesamlinger er bevart i offentlige samlinger i Trondheim, Oslo og København. For å få fram Schønings omfattende arbeid med å dokumentere og formidle norsk historie og topografi er et utvalg på omtrent 70 av hans mangfoldige tegninger fra norgesreisene 1773-1775 tatt med til slutt i denne jubileumsboka. Bidragsytere: Ida Bull, Rolv Nøtvik Jakobsen, Øystein Ekroll, Per-Olav Broback Rasch, Jakob Maliks og Stein Johansen.