Bergenseren : en historisk analyse

Bergenserne inntar en særegen rolle. Ingen andre nordmenn kan insistere på at de egentlig ikke er fra Norge. Ingen andre dyrker seg selv, sin by og dens erklærte annerledeshet som bergenserne. Ingen andre norske byer knytter det seg sterkere forestillinger til. Hvordan ble det slik? I mange hundre år var Bergen den største byen i Norge. I 1814 er det like fullt Kristiania som blir det selvstendige Norges hovedstad, mens den stolte hansastad blir en norsk kommune styrt fra Oslo. I denne boken argumenterer historiker Morten Hammerborg for at dette fallet langt på vei forklarer bergenserens selvforståelse og forestillingen om "det bergenske": Byen og dens borgere er grunnleggende fornærmet. "Den forurettede by kan tidvis rase i avmakt mot sin skjebne, men finner tilflukt i seg selv. For i et slikt perspektiv, hva er vel mer naturlig enn å dyrke sin identitet, sin egenart og sin forgangne storhet?" skriver Hammerborg. Med dette som utgangspunkt undersøker han hvordan bergenseren og "det bergenske" spiller seg ut ­ igjen og igjen. Bildet av "det bergenske" og bergenseren er oppsiktsvekkende standhaftig, konstant og bastant. Og det hele bæres oppe av historien om byen selv.